Sivilt samfunn i Norge og 1325

Statsekretær i Utenriksdepartementet Raymond Johansen, som også deltok på denne konferansen, sa i sitt innlegg at arbeidsgruppen som er opprettet for å sikre norsk gjennomføring av resolusjon 1325, bare skal være et suppelement til mer regulær kontakt med ulike interessenter. Arbeidsgruppen består av ulike departementer, representanter fra forskningsmiljøer og ikke statlige organisasjoner. Planen er at gruppen skal møtes to ganger i året for informasjonsutveksling. Johansen presiserte ikke hva som den regulære kontakten skulle bestå i.

Arbeidsseminaret viste at det var mange roller  sivilt samfunn kan ha i arbeidet med resolusjon 1325. Den viktigste rollen er kanskje å være kunnskapsformidler inn mot norske myndigheter som skal arbeide med konkrete tiltak. En annen viktig rolle er å informere om resolusjonen i Norge og i felten slik at flere kvinner blir klar over den og kan bruke den i sitt arbeid for fred og sikkerhet.

Hovedbudskapet som gikk igjen, var at myndigheter, internasjonale organisasjoner og frivillige organisjoner må samarbeide i hvert enkelt land/tilfelle og i multilaterale fora. Det ble oppfordret til å bruke samarbeidsmodeller som virker.

Kvinners deltakelse i fredsprosesser

På denne utfordringen svarte en av arbeidsgruppene at Norge må sette betingelser for penger en bidrar med til i fredprosesser. Norge bør kreve en kvote på minst 40 prosent av det underrepresenterte kjønn. I tillegg bør Norge i utstrakt grad bruke midler på å kurse kvinner til politisk deltakelse. Kvinner behøver kunnskap om demokrati og menneskerettigheter. Myndighetene kan bruke NGO-miljøet i Norge til denne oppgaven. I forlengelsen av dette, ble det foreslått av en annen gruppe at det bør gis direkte støtte til kvinneorganisasjoner i andre land. Norge bør sanksjonere mot land som ikke tillater denne typen kurs.Det kom også et konkret forslag om utveksling mellom Norge og Sri Lanka for å utveklse erfaringer i likestillings- og fredsarbeid.

En annen arbeidsgruppe vektla at selv om det erbehov for 40 prosent kvinner i fredsprosesser, er det også viktig med kjønnskompetanse i alle ledd og på alle nivåer. Også menn som deltar må ha kompetanse på disse spørsmålene. Ikke statlige organisasjoner sitter på mye kompetanse på hva som er kjønnsperspektivet i spørsmål om fred og sikkerhet.

Menneskehandel

Det er viktig at Norge stimulerer til kvinners utdanning for å unngå menneskehandel, mente en arbeidsgruppe. I så måte kan næringsutvikling også være en viktig innsats for Norge å stimulere til i land som Norge er engasjert i (næringsutvikling som hjelper kvinner til økonomisk selvstendighet).

Flere grupper vektla også media som en viktig informasjonskanal. Det ble derfor foreslått at Norge bør sanksjonere mot land som ikke har fri presse. Det ble også foreslått å kurse journalister og å lage korte reklamesnutter og dokumentarer for å fange folks oppmerksomhet om tematikken.

En gruppe vektla holdningsendring hos menn som viktig tiltak. Det ble foreslått å undervise klassiske mannlige organisasjoner i resolusjon 1325.

Det ble også påpekt at det finnes en mannskultur i fredsbevarende styrker som er uheldig. Gruppen fant ikke en økt kvinneandel i militæret som en løsning for å få bukt med dette. Det ble hevdet at krig er menns bedrift og strukturer. Hva menn legger i fredsarbeid er anderledes enn for kvinner.